Fra avisene
onsdag 23 august 2017
 Les Brand avis fra 1936-1937 som e-avis.

(klikk på bildet under for å åpne)

 Les Vågen avis fra 1932 som e-avis.

 

 

brand avis thumb      vagen avis thumb

 

 

 

 

 

Historisk vandring i Karmlund Mølle
 

Artikkel hentet fra
Karmøybladet nr. 32 - 14. september 2011

Av Magnus Mæhle  

"Mye vann har rent i havet siden den første mølla ble bygget like i sjøkanten ved Fiskåbekken.
Her var vannkraft nok til å trekke møllesteinene og god adkomst både på land og sjø. Året var
1895, og mannen som så mulighetene het Tore Svendsen Fiskå."

K Mølle 6-9-11 1

Ingolf Blikra viser mating av de tre kvernene

 

De er Ingolf Blikra som tar de rundt 40 tilhørerne med på en rask gjennomgang av Karmlund Mølles mangslungne og dramatiske historie. Mange forskjellige eiere og hele tre branner i løpet av 2 - 3 år, vitner om en turbulent historie. Da er vi tilbake til årstallet 1912, før den ikke helt ukjente lensmann Sigveland tok over kommandoen i 1916. Utpå høsten det året, midt under første verdenskrig, innbø han til generalforsamling. Et nytt aksjeselskap så dagens lys. Produksjonen gikk bra, ikke mist gjorde de damppresede havregryna stor lykke. Mølla var den første i landet med dette produktet. Men som kjent, intet tre vokser inn i himmelen. Sigveland og hans aksjeselskp solgte både mølla, fallrettighetene og fraktebåten til Ivar Blikra og brødrene Heggen fra Ølen som drev butikken fram til 1934. Det er da brødrene Bård, Jakob og noe senere Sigfred med etternavnet Blikra tar over. De danner sitt eget selskap, og gav den godt voksne babyen navnet Karmlund Mølle. Butikken gikk godt, de utvidet kapasiteten på den viktige tørkeprosessen, og installerte en maleautomat for hvetekorn.

 

Krigsåra var en travel tid

Krigen 1940-1945 var en vond og vanskelig tid på nesten alle måter. Ett av få unntak var Karmlund Mølle, til tross for mange påbud og forbud fra den tyske okkupasjonsmakten.

- Det var rett og slett høysesong for mølla, forteller Ingolf Blikra. Han var den gang en guttunge på 7-8 år, og for han står denne tiden som et eventyr. Bønder med hest og kjerre kom i flokk og følge for å levere sine sine kornsekker, og nede ved brygga kunne en iblant se rutebåter fra flere selskap som av og til måtte ligge på vent for å losse kornlasta. Den kullfyrete tørka var stadig ibruk. Når varmen avtok lempet vokteren innpå et par skuffer, og tok samtidig et korn mellom tennene for å kjenne om det var passe sprøtt. Men modernisering og fornying var det lite eller ingen mulighet til under krigen. Så da freden kom var mølla moden for en større oppgradering. I 1949 ble det installert to elektriske tørker, tre kverner og noen år senere bygget en silo som rommet 600 tonn korn. Produksjon av havregryn ble et kjent produkt. Raske kvinnehender pakket stadig nye grynposer påtrykt "Avena havregryn fra Karmlund Mølle" som ble sent ut for slag i store deler av landet. Utover på 60-tallet sviktet grunnlaget. Nye tider var i ferd med å innhente  den tradisjonsrike mølla, og i 1973 var det slutt, etter en kort periode Rogaland Felleskjøp som eier.

 

K Mølle 6-9-11 3     K Mølle 6-9-11 4 

 

Det var KOPERVIK & OMEGN HISTORIELAG som arrangerte møtet. Omviser var Bjarne Blikra, mannen som kjenner maskineriet fra innerst til ytterst. Hvor mange timer han har brukt  til å demontere og montere maskinene er det ingen som vet. Men det alle kunne se var de mange drivhjul og reimskiver som satte fart på de museale tremaskinene, noen i en stadig runddans, andre i rystende sidebevegelse.

 

- Det måtte  da bli mye støv her oppe, var et spørsmål til Blikra. Men nei, han hadde aldri vært plaget av støv. Heller ikke alvorlige ulhell som han kjente til.

 

K Mølle 6-9-11 2

I dag et trivelig møte- og selskapslokale. Opprinnelig brukt til mottak av korn.

 

I dag er det en stiftelse som eier den gamle mølla, og den er i de beste hender. Til daglig er det kjeramiker Karl Jensen som drifter eiendommen. Ved siden av egne produkter har lokale kunstnere utstillinger og salg i andre etasje. Her er det også et fullt utrustet kjøkken og et trivelig selskapslokale for den som gjerne ønsker noe litt utenom det vanlige.

 

K mølle 6-9-116

 


 

 

av Einar Kallevig
Haugesund Avis

Kopevik & Omegn Historielag

 

 

Et av tidens moteord er "globalisering," som mange mener betyr at tilknytningen til lokalsamfunnet og stedet ikke lenger er så viktig for det enkelte menneske.

Men er det riktig? Mon ikke “globaliseringen”tvert om driver frem trangen for en motvekt?Mye tyder på det.

 

Det er blant annet en kjensgjerning at i globaliseringens tidsalder står vi overfor et paradoks: Interessen for lokalhistorien har aldri har stått sterkere. Det vises tydelig og til overmål gjennom veksten i antall foreninger som arbeider innen dette feltet. I dag finnes det ca. 620 lokalhistoriske lag i Norge, som til sammen har ca. 100.000 medlemmer. Samtidig kommer det ut en flora av lokalhistoriske skrifter og årbøker.

 

Et av landets største lokalhistorielag finnes faktisk i Kopervik : Kopervik & Omegn Historielag.

 

Vi utflyttete kopervikinger er litt stolt av dette, og hadde ventet at kommunens myndigheter med et snev av samme stolthet hadde uttrykt anerkjennelse for lagets virksomhet. Vi hadde tilogmed håpet at myndighetene gjorde sitt til at historielagets engasjement ble opprettholdt. I neste rekke ville det ikke bare vedlikeholde, men høyne kvaliteten på lagets arbeide. Virkningen ville sikre lagets levedyktighet – men enda viktigere: den ville sikre en verdifull dokumentasjon av kommunens nære forhistorie. Men i avisene får vi den ene meldingen etter den andre, som forteller at lagets arbeide blir skuffende lite verdsatt. Trass i massive protester, opprettholdes planene om flytting av laget til en annen bygning. Det er ikke å ta munnen for full å si at trusselen om tvungen flytting fra de opplagt naturligste lokalene, er kvelende for den entusiasmen som fra stiftelsen av har preget lagets arbeide. Ungdomsaktivitetene som er påtenkt i lokalene, er utmerkete formål. Men det bygget som er tiltenkt historielaget, kan like gjerne brukes til ungdomsarbeide. Sant nok kan det medføre oppsplitting av aktivitetene og dermed økte utgifter. Men det kan også hevdes at i et ikke altfor langt perspektiv har slike ungdomsaktiviteter vekslende oppslutning og popularitet. Historielagets arbeide derimot representerer noe uforandrelig, nemlig forfedrenes liv og virke – kall det gjerne våre røtter. Historielaget verner varige verdier, og fortjener den rammen og det naturlige utstillingsvinduet som ”Hans Holts og Anna Eegs Minde” gir dem.

 

Politikerne bør ikke la seg blende av et flyktig blitzfoto av situasjonen i øyeblikket.

Einar Kallevig

NB! Våre nettsider bruker cookies for trafikkmåling og optimalisering av innhold.

Fortsett å bruke nettstedet som normalt om du godtar dette.

Jeg godtar